torsdag 22. september 2011

Planleggerutdanningen i fritt fall ? nope!

I siste nummer av Teknisk Ukeblad  slår forskerne fra NIBR (Norsk Institutt for By- og Region forskning) fast at planleggerutdanningen er i fritt fall. Intervjuet skyldes en rapport som Terje Kleven og Jon Naustdalsli har gjort på oppdrag fra MD. Overskriften har naturlig nok provosert oss som utdanner planleggere. Vi føler ikke at vi er i "fritt fall". Tvert om: vi klatrer oppover og det med stødig kurs!   

"Forskningen" som ligger til grunn for konklusjonen foreligger i en matrise over innholdet i landets universiteters og høgskolers studietilbud som relaterer seg til planfaget. Kunnskapen som matrisen bygger på er (hold dere fast!) info funnet på nettet. Med andre ord, slik jeg leser rapporten, har forskerne materiale som i beste fall, kan si noe vettugt om hvordan de ulike utdanningsinsitusjonens tilbud innen planfaget presenterer seg på nettet.

Vi - Institutt for landskapsplanlegging ved UMB- klatrer med stødig kurs. Etter at vi la om masterutdanningen for noen år siden, har tilsøkningen fra studenter og interessen for å jobbe her økt. Min oppfatning er også at nivået på studentenes arbeid er gjennomsnittlig høyere enn for få år siden. Vi har etablert et robust rammeverk som både gir studentene substansiell og prosessuell kunnskap på ulike nivåer av styring og utvikling - og som er fleksibelt med hensyn på å gå inn i dagsaktuelle problemstillinger. Akkurat nå holder mine 50 studenter (som er fra både masterprogrammet i landskapsarkitektur, by- og regionplanlegging og eiendomsutvikling) på å utarbeide sine arbeidsprogram for hvordan de skal undersøke, analysere og diskutere mulige handlingsrom og løsninger for en boligutvikling i Oslo som også ivaretar bykvalitet. Dette handler om å gå inn i en konkret kompleks, dagsaktuell problemstilling som berører et stort faglig spenn som de må trene seg på å avveie mot hverandre.    

Men en ting er jeg enig med NIBR-forskerne. Det er lenge siden det har vært gjennomført interessant forskning på planlegging som sådan i Norge. Det bærer rapporten også preg av. Det står mye interesant om hvilke utfordringer vi står overfor og hvilke problemstillinger som det er nødvendig å øke kunnskapen om. Samtidig blir det for meg veldig tydelig hvor begrenset innholdet i planleggerutdanningen blir dersom det er den forskningsbaserte undervisningen som skal løftes opp. Alle som er i praksis vet at i planlegging, som i arkitektur, ligger fagfronten i praksisfeltet og ikke i forskningsfeltet. Undervisningen må ta utgangspunkt i hva som faktisk skjer av planlegging her og nå, og aktivt gå i dialog med dette feltet - og ikke bare vente på at forskningsresultater foreligger. 

Hovedhensikten med NIBR-rapporten slik jeg lesen den, er ikke å evaluere dagens planleggerutdanning, men å argumentere for at det må etableres et Nasjonalt kompetansesenter som kan jobbe med å systematisere utdanningen. Det kan jeg støtte, men jeg synes ikke rapporten som foreligger dokumenterer at dette senteret bør legges til NIBR.  
   

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar